TING

JA, SÅ HAR VI JUKSA LITT…

h 26 x b 46 cm

En hyllest til NRK´s (Norges) første fjernsynskokk.
Ingrid Espelid Hovig ble allemandseie, før kokkekunst ble kunst og matsnobberi. I mer enn 300 utsendelser i perioden 1964-98, formidlet hun godt og gedigent kosthold og matkultur. Hun utgav 50 kokebøker, med norsk traditionsmat og introduserte nordmenn til retter fra fjernere egne.
Uttrykket (”ja, så har vi juksa litt”) stammer fra en fjernsynsparodi, som hun fandt så morsom, at hun selv etterfølgende la inn uttrykket i alle sine utsendelser.
Vi ser det ikoniske ”Norgesglasset”, den gule grønnsaken, en stemmegaffel, og knappehjulene som uvilkårlig dreier oss mot venstre.

VAFLENS FLUKTFANTASIER

h 31 x b 27 cm

En vaffels begrensede bevegelsesmuligheter burde være innlysende. Allikevel vil jeg utfordre alminnelig vanetenkning og gi denne herlige spise med opprinnelse i det gamle Hellas, en mulighet ingen noensinne kunne forestille seg. Men selv om doningen ved første øyekast virker gearet og klar, og solsorten synger sine liflige triller, så blir det etterhvert klart for enhver at vaffelen ikke kommer høyt opp og sveve…i denne omgang.

LYDLØPER MED STØYREDUCER

h 26 x b 30 cm

I mitt fjellområde i Norge, kan snescootere innimellom være det som smadrer opplevelsen af nettopp det jeg søker; naturens egne lyder.
Lydløperen kan produsere en støy så kraftig at snescootere blir blåst av ut av løypa.
Så er vi kvitt et problem, men har utvilsomt skabt et annet.

KOMMER TID – KOMMER RÅD

h 26 x b 26 cm

På sykkeltur i utkants-Russland i 2013, oplevede vi at selv den mindste by hadde en statue av kammerat Lenin sentralt og høyt plassert på et torv eller i byparken. Lenin med armen fremstrakt for å vise oss ”vejen”, med kasketten i armhulen og ofte med Marx Kapital i hånden.
Ekornene som kommer på besøk her jeg bor, er kvikke, snarrådige og smarte.
Mit ekorn er tildelt noen av Lenin´s roller.
”Tingen” kan dessuten motta betalingskort, forkynne lyden med budskabet til masserne, og med enkle grep flyttes fra sted til sted.

MAJORBRUN TANK MED MULIGE MØRKETAL

h 21 x b 31 cm

En tank til tenkelig fludium, inneholdende sterkere drikk, klar til servering.
Danmark innehar en kjedelig rekord i statistik om unge´s alkoholvaner. Og enhver statistisk rummer som bekjent muligheter for mørketal.
Ingen seriøse politikere synes for alvor ville bruge ”nøkkelen” til å løse denne situation.

VASKEHALLEN VED FÆRDER FYR

h 23 x b 34 cm

Et ”drømme”-scenarie hvor det ikoniske Færder fyr (Norges nesthøyeste støpejernsfyr som måler 43 meter) ved innseilingen til Oslo-fjorden er blitt landfast via en undersjøisk tunell. Man er ekstremt dyktige til tuneller og broer i dette geografisk utfordrende landet. Så hvorfor ikke…forståelig nok elsker man bilen i det langstrakte Norge. Og er der biler, skal man ha en vaskehall, også selv om det ikke er fastboende på Færder fyr!

PÅ VEI TIL HYTTA

h 20 x b 45 cm

Langsmed den slyngende landevejen mellom kraftstationen på Vemork og Rjukan, løp det tidligere en rørgate, nærmest svevende på et jernskjellet, hvor det ble fraktet hydrogengass og oksygen til bruk i produksjonen av kunstgjødsel(Norgesalpeter).
Som barn på baksetet av en Folkevognsboble på vei til familiens hytte, kikket jeg med undring ut av vinduet på rørene, når vi suste forbi. Rørgaten og alle spor, er senere fjernet.
Jeg fabulerer rundt elementer fra transportmidler; Jerrykannen, reservehjulet, sykkelklokken (hvem kan klare seg uten), skorstenene på Tinnsjøfergen, og togbuffere på Rjukanbanen.

SIRKEL MED SIRKLER MED SIDEUTLØP

h 16 x b 32 cm

Et enkelt, litt gammeldags avstillingsredskap til utvikling av opphopet varmekapasitet med overløpsutløp.

DE FEM OM NATTEN

h 23 x b 28 cm

Begrepet ”De FEM” opstår i mange sammenhenger; de fem sanser (syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans), de fem tibetanere i yoga, Islam´s fem søyler, de fem kjærlighetssprog, femfaktormodellen i psykologisk teori, og the big five – de fem vanskeligste dyr å jakte til fots i Afrika.
Ingvar Cronhammars Elia i Herning har fire tårn. Min sylindriske tank har FEM tårn og tar seg særdeles godt ut OM NATTEN.

KUGLE PÅ FIRE FØTTER MED MYNTINNKAST

h 34 x b 28 cm

Her er fire gigantiske føtter som på en borerigg, en skogkledd nordlig halvkule, avansert utlufting for ondartede klimagasser, og et effektivt håndtak for om mulig å regulere utviklingen, og et myntinnkast for bidrag til finansiering av en grønn omstilling.

STAIRWAYS TO HEAVEN

h 19 x b 30 cm

Nesten tittelen på Led Zeppelins megalåt, et av rockhistoriens største numre.
På vei opp trappene til et observatorie under den mørke nattehimmel, hvor en tilgang til verdensrummet og det uendelige venter.
Kan hende glimtet av stjernestøv og ”månesten” gjennom et optisk teleskop er mer magisk enn nødvendigvis å skulle sette sine føtter i det?

TING og sager / saker og TING

Jeg har mistet overblikket, og gått i detaljer.

Det begynte med skjeve vaser med stripete hals, og så tok det fart, eller fart er vel så meget sagt. Å lage keramikk har aldri vært annet enn en særdeles langsommelig prosess.

Er det fordi jeg er en av dem som alltid har laget TING og alltid holdt på med saker, at mine øyne ofte faller på detaljene i brukbare genstander, dippedutter og mekaniske hjælpeanordninger, som assisterer oss gjennom våre daglige trivielle gjøremål.

Det kunne være; knappene på radioen, enkle køkkenredskaper, en lysbryter, sykkelklokken, dørgrepet, skrulokket til Norges-glasset, en vakker nøkkel og låsen dertil, et hengsel, vingemutteren, skruene som fester et beslag eller beslaget i seg selv, osv. 

Det som er forklarlig og logisk, mekanisk og reparerbart, anvendelig og ikke overdesignet og forutsigelig. TING som er intelligent lavet i samspill mellem funksion og kloke hender.

Enda mer fasinerende er gjenstandene, hvis de kan overføres og har muligheter i mit materiale, leira, som kan en masse. Og sirkelen blir sentral i et omdreiende keramikkliv.

Har vi ikke forlengst holdt opp med å reflektere over hjulet, i alle dets avskygninger og funksjoner? Mitt mest opplagte eksempel; trillebøren… det er et av mine mest intelligente redskaper. 

Digitale løsninger, tar vi for gitt i dag, men vi fatter ikke et sukk av hvorfor det i det hele tatt virker. En iPhone er da både lekker og nesten helt uunnværlig, men altfor ubegripelig og utilgjengelig. Den lever litt sitt eget liv, liksom katten!

I Hirtshals på vei til Norges-fergen (jeg skulle ha diesel på tanken), er jeg gjentatte ganger kommet forbi noe industriskrot, noen enorme tanker i skinnende rustfritt stål, som bare ligger der som utbrente raketter, nå tilsynelatende uten mål og mening.

Senere langs Tinnsjøen, ved Gransherad på vei mot Rjukan og fjellet, har jeg stoppet opp ved et minnesmerke med en ”LOKOMOBIL”, en dampdrevet, multifunksjonell arbeidsmaskin, med forståelig mekanikk og logisk oppbygning. Vakker i sin enkelhet…kall meg gjerne industriromantiker.

Hjemme igjen i verkstedet løsner noe, noe jeg kan overføre til mitt materiale og nedtegne.

Altså ingen langhårede fortellinger, men blott et innspill til nye små av slagsen.